Ender og gjess: skillene du må se på prøven

Mange blander ender fordi de skifter drakt og ofte ses på avstand. I denne bolken bør du først plassere fuglen i riktig gruppe, deretter bruke størrelse, nebbform, atferd på vannet og jakttid som støtte.

Hva denne bolken dekker

Pensumbolken omfatter stokkand, brunnakke, krikkand, toppand, kvinand, siland, laksand, ærfugl, grågås, kortnebbgås, kanadagås og stripegås.

For endene er hovedinndelingen sentral: gressender, dykkender og fiskender. Du skal særlig merke deg hvordan de finner mat, hvordan de letter fra vannet, og hvilke arter som hører til hver gruppe.

Gjess behandles som en egen del av bolken. De beskrives som en stor kjøttressurs i økning, både i bestand og utbredelse.

Slik skiller du endene fra hverandre

Gressender, som stokkand, brunnakke og krikkand, beiter på grunt vann ved å tippe framover. De letter rett opp fra vannflaten.

Dykkender, som toppand og kvinand, dykker etter føde. De må ta sats langs vannflaten for å lette.

Fiskender, siland og laksand, har smalt, sagtannet nebb tilpasset fiskefangst. Ved artsbestemmelse av ender er størrelsessammenligning viktig, og du må kjenne draktskiftene. Hannene er i eklipsedrakt på sensommeren og likner da hunnene.

Jakttider og begrensninger du må holde fra hverandre

Stokkand, brunnakke og krikkand har jakttid fra 21. august til 23. desember. Toppand, kvinand, siland og laksand har jakttid fra 10. september til 23. desember.

Ærfugl kan bare jaktes som hannfugl i utvalgte fylker fra 1. oktober til 30. november, med kvote på inntil fem fugler per døgn og 25 per jaktår.

Grågås og kortnebbgås har jakttid fra 10. august til 23. desember i det meste av landet, med regionale unntak, og kortnebbgås er fredet i Finnmark. Kanadagås og stripegås er fremmede arter med samme hovedjakttid.

Hvordan du bør øve på bolken

Start med å sortere artene i grupper før du øver på enkeltarter. Spør deg selv om anda tipper, dykker, eller har fiskendenes smale, sagtannede nebb.

Øv på par: stokkand mot krikkand, toppand mot kvinand, siland mot laksand, og grågås mot kortnebbgås. Da trener du på forskjeller i stedet for å pugge én art om gangen.

Når du repeterer jakttider, knytt datoene til gruppene. Det gjør det lettere å se hvorfor gressender, dykkender og fiskender ikke alltid har samme startdato.

Vanlige spørsmål om ender og gjess

Hvilke ender er gressender i jegerprøven?

Stokkand, brunnakke og krikkand er gressender i denne bolken. De beiter på grunt vann ved å tippe framover og letter rett opp fra vannflaten.

Hva er forskjellen på dykkender og fiskender?

Dykkender som toppand og kvinand dykker etter føde og må ta sats langs vannflaten for å lette. Fiskender som siland og laksand kjennes blant annet på smalt, sagtannet nebb tilpasset fiskefangst.

Hvorfor er draktskifte viktig ved artsbestemmelse av ender?

Hannene er i eklipsedrakt på sensommeren og likner da hunnene. Derfor bør du ikke stole på praktdrakt alene, men også bruke størrelse, gruppe og andre kjennetegn.

Hvilke gjess inngår i bolken Ender og gjess?

Grågås, kortnebbgås, kanadagås og stripegås inngår i bolken. Kanadagås og stripegås er fremmede arter med samme hovedjakttid.

Øv gratis på ender og gjess

Test om du klarer å plassere artene i riktig gruppe, skille like arter og huske jakttidene som hører til bolken.